Pedagogikkens filosofiske bakgrunn og menneskesyn

Menneskesyn

”Pedagogikkens filosofiske utgangspunkt er at mennesket er et tenkende, villende og handlende individ, som er født som et sosialt vesen, og som etter sin fødsel vokser inn i den sosiale virkelighet og den menneskelige historie uten å være forutbestemt av ubrytelige lover, i motsetning til fysiske objekter.

Det gjør friheten, selvbestemmelsen og søkningen etter andres anerkjennelse til de mest betydningsfulle menneskelige vilkårene. Det enkelte menneske er ikke født med en statisk og avgrenset personlighet som kan rettferdiggjøre et bestemt utviklingsmønster.”

(Jens Bay, Systemteorien)

Frihet, valg og handling

Konsekvenspedagogikken tar altså utgangspunkt i at hvert enkelt individ er fritt til å velge sine handlinger uten å være forutbestemt av arv, miljø eller sosial tilhørighet. I pedagogisk sammenheng betyr det at vi alltid bør møte andre med troen på at de kan velge å handle annerledes i fremtiden enn de har valgt til nå. Den individuelle friheten er total og uten begrensninger, men siden vi som mennesker også er sosiale vesener, begrenses friheten av de andre og deres likeverdige frihet.

Friheten til å velge henger uløselig sammen med ansvaret for de konsekvensene handlingene våre har. Det er her konsekvenstenkningen komme inn. Pedagogens oppgave blir å hjelpe eleven til å se hvilke konsekvenser en handling vil kunne få, slik at eleven kan gjøre et bevisst valg av handling ut fra hvilke følger han eller hun ønsker å oppnå med handlingen.

Selv om den sosiale læringen skjer i et fellesskap, er selve læringen individuell.  Individet har eierskap
til sin individuelle væremåte. Derfor er det viktig å søke elevens egen begrunnelse for handlingen. ”Hva er det du vil med det du gjør?” Ved å «låne den andre våre øyne» kan vi i tillegg vise hvordan vedkommende kan oppfattes av andre.

Holdninger

I konsekvenspedagogikken innebærer felles holdninger en felles forståelse for menneskesynet med troen på at mennesket er fritt og samtidig ansvarlig for sine handlinger, og at man hele tiden har som utgangspunkt at elevene kan velge annerledes.  De felles holdningene omfatter også forståelsen av at mennesket er født inn i et sosialt fellesskap, og må lære seg å forholde seg til det.

En pedagogisk holdning blir da en rettesnor for hvordan vi skal forholde oss til elevene og til hverandre for å kunne gjennomføre en profesjonell innsats ut fra en forpliktende pedagogisk holdning.  Felles holdninger innebærer også en felles tilnærming til situasjonene og til mulighetene for sosial læring.  I konsekvenspedagogikken handler det om å ha fokus på den sosiale læringen, og ansvaret en har som pedagog til å møte disse situasjonene og legge til rette for utviklingen av den sosiale handlingskompetansen hos elevene. 

Holdning handler om hvordan vi møter elevene – om vi møter de med det et jeg-det-forhold eller et jeg-du-forhold.   Konsekvenspedagogikken fremhever viktigheten av at alle mennesker har samme likeverd, og at da også elevene må møtes som subjekter.  Møter vi de som objekter blir det et ovenfra og ned holdning som er uttrykk for et maktforhold.