Kunnskapsløftet, fra ord til handling og felles pedagogisk forankring

Første gang publisert i «Konsekvens og eksistens», april 2007

Det er flere grunner til å velge Konsekvenspedagogikken som referanse, men den viktigste grunnen er at det i Konsekvenspedagogikkens grunnlag ikke skilles skarpt mellom faglig og sosial læring. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for, følgene av egne handlinger. Dette gjelder i fritiden, i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Det er akkurat dette poenget vi på Strømmen har tatt innover oss; faglig og sosial læring må vektlegges like mye dersom eleven skal inneha den faglige og sosiale handlingskompetansen som er avgjørende for at de skal inngå som aktive bidragsytere i samfunnet.

En annen grunn er at Læreplanverkets generelle del poengterer betydningen av den sosiale kompetansen, og at dette igjen understrekes i Prinsipper for opplæringen, knyttet til Kunnskapsløftet:

”Sosial og kulturell kompetanse:

Et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderende sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres. I et slikt læringsmiljø gis det rom for samarbeid, dialog og meningsbrytninger. Elevene får delta i demokratiske prosesser og kan slik utvikle demokratisk sinnelag, og forståelse for betydningen av aktiv og engasjert deltakelse i et mangfoldig samfunn.  

For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden”…

(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

Slik vi ser det, er ikke spørsmålet om konsekvenspedagogikken er i tråd med tidsånden og med skoleutviklingen i Norge og Europa eller ikke, men snarere om hvordan den pedagogiske innsatsen i videregående skole skal profesjonaliseres og praktiseres i samsvar med tidsånden og konsekvenspedagogikken.

Rektor ved Strømmen videregående skole har hatt gleden av å kunne følge Konsekvenspedagogikkens utvikling til en helhetlig pedagogikk, uten innebygde motsetninger, fra midten av 1980-tallet og fram til i dag. Konsekvenspedagogikken har som kjent blitt utviklet i samspill med praksis helt fra starten, tidlig på 1970-tallet. Vår utfordring er å tilpasse pedagogikken til en skole som på mange måter skiller seg fra den sammenhengen der pedagogikken ble utviklet. Dette gjelder f eks  målgruppe, innhold, læreplaner, lover og forskrifter, kompetanse og ikke minst kultur.

En holdningsstyrt skole bør ha en så flat struktur som mulig

Vi mener at en holdningsstyrt skole bør ha en så flat struktur som mulig, blant annet fordi styrende holdninger da blir tydeligere, idet de ikke kan tilskrives en tilfeldig mellomleder, men er et kjennetegn ved den kulturen som den ansatte er en del av. Vi har valgt å organisere alle ansatte i team. Vårt mål med dette, er å utvikle en arbeidsform og en kultur, der den enkelte ansatte skal oppleve støtte fra sine kollegaer i sitt daglige arbeid. Det har vært, og er fremdeles, et møysommelig arbeid, som ble satt i gang høsten 2002. Vi begynte med å organisere undervisningspersonalet i fagteam, og har etter hvert, fra 2005, endt opp med at alle ansatte er organisert i likeverdige team, der ingen er overordnet andre, men der teamene har forskjellige ansvarsområder. Dette gjelder også skolen administrasjon, som er et eget team. Unntaket er rektor, som alene utgjør skolens ledelse, ettersom rektor jo også er den som er ansvarlig overfor skoleeier.

Å organisere skolen i team, har altså budt på en del utfordringer. Det er nødvendig å finne fram til en balanse, som ikke kommer av seg selv. Her sikter vi til balansen mellom på den ene side å gjøre teamene selvstyrte og på den andre siden at den enkelte ansatte opplever seg selv som ansvarlig overfor det fellesskapet hele skolen utgjør. På vår skole har vi fire forskjellige utdanningsprogram (Helse- og sosial, Elektrofag, Design og håndverk, og Teknikk og industriell produksjon, alle med sine videregående kurs), samt at vi har lærere som underviser elever fra forskjellige utdanningsprogram i fellesfag. Fellesfagene fordeler seg på språkfag, realfag og kroppsøving. Vi har organisert teamene slik at lærere med samme fagtilhørighet er på samme team. Vår utfordring er hele tiden å arbeide for at den enkelte ansatte forplikter seg overfor skolen som helhet, og knytter sin identitet primært til det å være lærer ved Strømmen videregående skole, og ikke lar egen fagtilhørighet overskygge dette.

Vi har gjort noen strukturelle grep for å bygge opp en kultur som i større grad kan understøtte arbeidet med å bygge opp en egen didaktisk praksis som har referanse til Konsekvenspedagogikken, og er forenelig med denne. Det viktigste grepet vi har gjort, er å etablere et møte som kalles Pedagogisk storteam. Til dette møtet sender alle team representanter, og disse har ansvar for å referere tilbake til egne team. Det påhviler også disse representantene et eget ansvar for å holde fast i de pedagogiske begrunnelsene i egne team. Å utvikle en kultur med referanse til vår pedagogiske forankring, tar tid. For å kunne støtte storteamsrepresentantene i denne prosessen, legger vi vekt på at arbeidet i Pedagogisk storteam er eksemplarisk for behandling av elevsaker i teamene.

Pedagogisk storteam ble etablert samtidig med team-strukturen. På dette møtet ble opprin-nelig alle saker som var av felles interesse for teamene, tatt opp. Med tiden har vi funnet det hen-siktsmessig å skille mellom pedagogis-ke og administrative spørsmål, og etabler-te høsten 2007 et eget forum for administrative saker.  Pedagogisk storteam er nå konsentrert om elevsaker som bringes fram av teamene. Sakene skal være konkrete og forberedt. Den enkelte elev blir ikke navngitt, men skal være orientert om at saken blir drøftet i Pedagogisk storteam.

En av de utfordringene vi står overfor, er å bringe de gode diskusjonene fra Pedagogisk storteam videre i fagteamene. Det sier seg selv at dette kan bli en utmattende oppgave for representantene på Pedagogisk storteam, dersom de skal gjøre det alene. Vi har i denne forbindelsen også innført et personalmøte, der pedagogiske spørsmål står på dagsorden. Personalet ved Strømmen videregående skole utgjør godt over 100 mennesker. Dette er et stort forum for drøfting av pedagogiske saker, og vi arbeider fremdeles med å finne en god form på dette møtet.

Skoleåret 06/07 inngikk vi et samarbeid med Jens Bay for å gi et flertall av de ansatte på skolen et nødvendig kompetanseløft, slik at flest mulig skal kunne være med i arbeidet med å utvikle holdninger, normer og praksis, som kan være med på å gi elevene optimal faglig og sosial læring. Det er særlig innenfor områdene struktur, kultur, relasjon og interaksjon vi om dagen har et klart fokus. Skoleåret 06/07 ble avsluttet med en planleggingsdag for hele personalet der skolens pedagogiske forankring med referanse til Konsekvenspedagogikken ble presentert. Jens Bay ga deretter et foredrag om Konsekvens-pedagogikken og nødvendigheten av å tenke sosial læring inn i opplæringen. Holdninger, normer og regler er et nødvendig ledd  i å etablere en kultur som bygger på holdningsstyring. Sentrale elementer i den konsekvenspedagogiske holdning og praksis, skal sikre et prosess-orientert læringsarbeid.

Deler av de første planleggingsdagene ved skolestart i august 2007, ble brukt til arbeid med holdningsstyring. I arbeidet med å utvikle struktur ble det lagt vekt på en revitalisering av teammandatet. Relasjon og interaksjon på teamet ble konkretisert ved å definere oppgavefor-deling og den enkeltes ansvarsområder innenfor fire resultatorienterte hovedprosesser.

Teamene fikk deretter utfordringen ”Fra pedagogisk forankring til hverdagen i klasserom/verksted”. Hvordan utvikle en kultur for holdningsstyring med referanse til Konsekvenspedagogikken? For å konkretisere dette diskuterte teamene hva de kan gjøre for at elevene skal merke en forskjell i forhold til:

• å oppleve et personlig ansvar for læring?
• å merke at skolen har et fokus på dem?
• å møte orden og struktur fra første dag?
• at holdninger og normer skal være gjennomskuelige?
• å oppleve rask oppfølging av fravær og manglende innlevering av oppgaver?

Hensikten med dette var å gi teamene støtte i etableringen av en kultur som understøtter holdningsstyringen. Dette er ikke et avsluttet arbeid, men en prosess som må fortsette for å kunne utvikle en praksis med referanse til Konsekvenspedagogikken.

Kontaktlærers oppgave er å støtte, ikke styre, eleven

En tett oppfølging av den enkelte elev er nødvendig for å bistå eleven i hans/hennes læringsarbeid. Alle elever har en kontaktlærer, og kontaktlærers oppgave er å støtte, ikke styre, eleven. Den viktigste metoden i dette arbeidet er veiledning gjennom samtaler. Målet er at eleven skal styrkes som subjekt i eget læringsarbeid. Eleven kan bytte kontaktlærer og kan selv ta kontakt med faglærer, kontaktlærer, eller rådgiverteam etter behov. Kontaktlærer har likevel ansvar for å holde seg orientert om elevens situasjon.

Vi arbeider mot at vår struktur skal underbygge en kultur der den enkelte ansatte opplever seg selv først og fremst som en del av fellesskapet ”ansatte på Strømmen videregående skole”, og forpliktet i forhold til skolens felles holdninger og normer, som er nedfelt i vår pedagogiske forankring. Vi vil fortsette å utvikle en struktur som understøtter en kultur der kritisk refleksjon over egen praksis er grunnlaget for justeringer og endringer. Spørsmålet er ikke bare om vi gjør tingene riktig, men også om vi gjør de riktige tingene. Strømmen videregående skole skal i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utvikle en vurderingsuke for videregående skole. Vi skal lage et ”glansbilde” av et område innenfor skolens virksomhet i form av et sett med tegn på god praksis. Denne beskrivelsen skal godkjennes av skolens personale. Gjennom intervjuer med elever og ansatte skal to eksterne vurderere lage et bilde av hvordan vår praksis i dag står i forhold til dette glansbildet. Vurdering av arbeid med læring av sosial kompetanse er en utfordring og vi har valgt dette som et område for vår vurderingsuke. Resultatet herfra bør kunne fortelle oss om vi er på rett vei i arbeidet med å utvikle en struktur som legger til rette for en kultur som bygger på en tilgang til Konsekvenspedagogikken.