Om konsekvenspedagogikkens eksistensfilosofiske grunnlag

Første gang publisert i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk – Volum 7 | 2021 | s. 335–346. Fagfellevurdert artikkel – Mottatt: Februar, 2021; Godkjent: Juli, 2021; Publisert: September, 2021

Sammendrag

Konsekvenspedagogikk er en humanistisk pedagogikk, utviklet av filosofen Jens Bay i samarbeid med pedagogen Bodil Glad, som innlemmer konsekvenstenkning innenfor et eksistensfilosofisk rammeverk med det formål å se faglig og sosial læring i sammenheng. Konsekvenspedagogikken er en alternativ tilnærming til spesialpedagogikk, men anvendes også allmennpedagogisk for å fremme sosial handlingskompetanse.Til tross for at konsekvenspedagogiske virksomheter kan vise til gode resultater, er konsekvenspedagogikken relativt lite kjent i teoretiske, akademiske miljøer og blir dessuten ofte misforstått eller forvekslet med atferdspedagogikk. En forklaring på dette kan være at begrepet konsekvens har flere leksikale betydninger. I denne artikkelen tar jeg for meg konsekvenspedagogikkens eksistensfilosofiske idégrunnlag med spesiell vekt på det filosofiske begrepet diskontinuitet og påstanden om at læring skjer plutselig og i sprang. Mens diskontinuitet er et viktig begrep i eksistensialistisk pedagogikk, blir det ofte oversett eller underkommunisert i den konsekvenspedagogiske faglitteraturen. Jeg starter med å tegne opp konsekvenspedagogikkens eksistensfilosofiske grunn, før jeg foretar en kritisk gjennomgang av konsevensbegrepet. Jeg vender meg deretter til begrepet diskontinuitet som jeg argumenter for at er en nøkkel til å forstå konse.kvenspedagogikkens utvikling og praksis.