Teorier i konsekvens­pedagogikken

Menneskesyn

Pedagogikkens filosofiske utgangspunkt er, at mennesket er et tenkende, villende og handlende individ, som er født som et sosialt vesen, og som etter sin fødsel vokser inn i den sosiale virkelighet og den menneskelige historie uten at være forutbestemt av  ubrytelige lover i motsetning til fysiske objekter
– og det gjør friheten, selvbestemmelsen og søkningen etter andres anerkjennelse til de mest betydningsfulle menneskelige vilkår. Det enkelte menneske er ikke født med en statisk og avgrenset personlighet, som kan rettferdiggjøre et bestemt utviklingsmønster.

Handlingsteorien

Det er gjennom sine handlinger det enkelte individ trer frem for andre mennesker, og viser hvem det er i den konkrete situasjon. Det enkelte menneske er ikke fra naturens eller skjebnens hånd fastlåst i en gitt tilværelse, men kan gjennom sine handlinger gjøre noe annet, enn det som  omgivelsene forventer.

Konsekvensteorien

Enhver handling er forbundet med konsekvenser, og det er de som er avgjørende for hvordan det går det enkelte individ. Det er et pedagogisk anliggende å fastholde det logiske forhold mellom handling og konsekvens og dermed forbindelsen mellom de oppnåelige mål og valget av rasjonelle handlinger.

Ansvarlighetsteorien

Det er friheten til å velge handleformer som skaper grunnlaget for det individuelle ansvar. Det enkelte individ har selv innflytelse på sin tilværelse, og er alltid tvunget til å velge og påta seg ansvaret for sine valg i form af konsekvensene. Individet er sin egen lovgiver, men har et konkret ansvar over for fellesskapet.

Dannelsesteorien

Det moderne individ lar seg ikke støpe inn i en bestemt form, men utvikler sin personlige måte å være på i frihet og autonomi innenfor rammene av det sosiale fellesskap. Det er tale om en selvdannelse, en individuell dannelse, som skaper grunnlaget for den enkeltes egen tilværelse i en sosial verden.

Læringsteorien

Grunnsynet er, at kompetanse fortrinnsvis skal tilegnes gjennom en praksisbasert innsats og i mindre grad via en formaliseret teori, som følge av at lærdom og kunnskap primært oppnås gjennom reflekteret handling. Dette prinsippet gjør seg gjeldende såvel på det sosiale plan, som på det undervisningsmessige område.

Moralteorien

Bygger på en konsekvensetisk oppfattelse, hvor det understrekes, at den moralske verdi av en bestemt handling primært vurderes ut fra handlingens konsekvenser, og på prinsippet om at det som er mulig for den enkelte, skal være det for alle. Det er snakk om en fellesskapsmoral til forskjell for en individuell moral.

Vitenskapsteorien

Den pedagogiske holdning bygger på en indeterministisk filosofisk oppfattelse med referanse til Eksistentialismen og Fenomenologien, og den er basert på en deskriptiv vitenskapsteori med vekt på logiske begrunnelser for de pedagogiske holdninger. Arbeidsmetoden er grunnlat i en tese-antitese-syntese-modell, hvor filosofiske analyser og empiriske undersøkelser danner grunnlaget for synliggjørelse av antitesen.