Metodene i konsekvenspedagogikken

Ved å bruke de fire metodene ønsker pedagogen å starte en prosess der eleven får mulighet til å lære å ta ansvar for konsekvensene av sine handlinger, eller markere grenser for væremåte med henvisning til hva som er forventet i en konkret situasjon. Metodene er uløselig knyttet til pedagogikken, mens konsekvensene kan være ulike avhengig av situasjonen. Når en snakker om de konkrete metodene er det avgjørende å holde fast på at metodene skal brukes individuelt og tilpasses den konkrete situasjon hvor formålet med bruk av metodene er sosial læring.

Konsekvens­orienteringen

Konsekvensorienteringen har til hensikt å gi eleven mulighet til å se naturlige konsekvenser for seg selv og det sosiale fellesskapet hvis han/hun fortsetter med de samme handlingene. Hensikten er ikke å fokusere på selve handlingen, men på mulige konsekvenser ved å fortsette samme handling. Metoden er en åpen samtale og helst en dialog, hvor pedagog og elev møtes i «øyehøyde», der pedagogen i minst mulig grad har en forhåndsoppfatning av hvorfor eleven handler som han gjør. Hensikten er også at eleven kommer frem til alternativer til handlingene han til nå har valgt, slik at han/hun i fremtidige situasjoner kan velge mellom ulike handlingsalternativer.

Konsekvens­påpekningen

Konsekvenspåpekning har til hensikt å sette eleven i valg mellom ulike handlinger og dermed også et valg mellom handlingenes konsekvenser. Metoden gjennomføres ved at pedagogen låser konsekvensen, dvs gjør det klart for eleven at neste gang han velger den samme handlingen, velger han også en på forhånd kjent konsekvens. Metoden brukes når pedagogen forventer en umiddelbar endring i elevens handlinger, og den er derfor en brobygger mellom den enkelte elevs handlinger og det sosiale fellesskap han/hun er en del av. Hensikten er ikke å sette opp så alvorlige konsekvenser at eleven disiplineres til å ikke velge handlingen på nytt, men snarere at eleven får mulighet til å lære at handlinger har en konsekvens og at han/hun selv er ansvarlig for konsekvensene av sine handlinger. Konsekvensene vi stiller opp skal være logiske, gjennomførbare og stå i et rimelig forhold til den handlingen eleven har valgt. Metoden kan bli et maktmiddel hvis den ikke bygger på tidligere prosesser med konsekvensorientering som metode.

Appell – anmodning – påbud

Dette er en tredelt metode, der en ser for seg at eleven vil trenge flere situasjoner for å lære hvordan han kan handle annerledes enn han til nå har gjort. Derfor brukes ofte denne metoden når det er etablert et handlingsmønster som bryter med normene.

I appellsamtalen vektlegges dialog rettet mot at det forventes at eleven følger normer, hvilke naturlige konsekvenser handlingsmønsteret vil få og hvilke handlingsalternativer eleven har. Appellsamtalen avsluttes gjerne med en avtale om hva eleven skal gjøre fremover og hva medarbeider skal gjøre for å hjelpe eleven. Det er denne avtalen som skiller appell fra konsekvensorientering.

Dersom handlingen gjentas, gjennomføres en anmodningssamtale, som er en kort påminnelse om appellsamtalen og avtalen.

Dersom handlingen igjen gjentas, gjennomføres påbud som vil si at eleven blir gjort kjent med at neste gang han velger handlingen velger han også en konsekvens, jf konsekvenspåpekning over.

Konfrontasjon – konflikt – forandring

Denne metoden brukes når pedagogen ikke ser behov for å ha noen lengre dialog med eleven for at eleven skal forstå at han har brutt med en norm. Utfordringen med metoden er å ikke irettesette eller disiplinere ved å si hva eleven skal gjøre og ikke gjøre. Pedagogen gjennomfører konfrontasjonen ved å konstatere at en handling ikke er i tråd med normene. Hensikten med denne metoden er å skape en konflikt i elevens tenkemåte som kan være grunnlag for en forandring i elevenes handlingsmønster.

Det er viktig at metodene ikke blir regler eller automatikk, men at valg av metode tar utgangspunkt i elevens forutsetninger og den aktuelle situasjonen. Formålet er hele tiden at elevene skal få utvikle sin sosiale handlingskompetanse, og man kan bruke en eller flere metoder flere ganger før eleven har oppnådd ny læring. Bruk av konsekvenser er heller ikke en avslutning, men innledningen til en ny prosess. Valg av metode i en situasjon kan ikke vurderes som riktig eller gal, da bruk av metoder bare er hensiktsmessige motspill til elevers væremåte i situasjoner med formål om å skape mer og bedre sosial læring for eleven. Bruk av metodene forutsetter en holdning til at eleven har eierskap til egne tanker og handlinger, og til at eleven ikke skal behandles som et objekt som kan formes etter pedagogens ideal.