Tanker rundt en god yrkesutdanning

Første gang publisert i «Konsekvens og eksistens», april 2009

Yrkesutdanningen skal gi elever en faglig grunnutdanning slik at de kan utvikle seg til gode fagarbeidere. Samtidig skal elever gjennom utdanningen lære noe om de krav arbeidslivet og samfunnet stiller, og de muligheter det gir. Godt faglig grunnlag er forutsetning for godt fagarbeid, i tillegg må en kunne utføre arbeid sammen med andre slik kunder og samfunn forventer.

Vi skal være med på å utvikle sterke selvstendige fagfolk for morgendagens samfunn.

I dag faller 30 – 40 % av ungdommen fra i sin yrkesfagutdanning. Dette er uholdbart både for den enkelte og for samfunnet. Vi mener ikke at skolen skal stille mindre krav til kompetanse faglige og sosial sett, men at utdanningen skal tilpasses den ungdom som kommer. Dagens ungdom er formet av vår tid, men har like gode forutsetninger til å bli gode fagfolk som tidligere.

Vår tid preger ungdom på noen viktige områder:

• vi lever i en individualistisk tid der alle skal kunne lyk- kes og gjøre det de ønsker.
• vi lever i en tid der en stiller spørsmål ved de fleste autoriteter, regler og normer.

Samtidig vokser ungdom opp og gjennomfører utdanning i en skole som er sterkt adskilt fra arbeidslivet.

Tidligere var skillet mellom skole og samfunn mindre, ungdom ble tidligere kjent med arbeidslivet gjennom egne erfaringer og samfunnet var mer homogent. Den ungdom som i dag starter i videregående, kjenner i mindre grad til faglige krav, krav til gjennomføring og selvstendighet, og evne til gjennom samarbeid å utføre alle typer arbeid. Vi ser at dette både slår ut på hvordan elever lykkes i gjennomføring av videregående opplæring og i overgang mellom skole og arbeidsliv. Vi skal ikke stille mindre krav til hva elever skal møte arbeidslivet med, men vi trenger en skole som legger vekt på å utvikle både faglig kompetanse og sosial handlingskompetanse.

Vi har ulike svar på hva slags samfunn vi skal ha, men en kan bli enig om noen grunnleggende forutsetninger. I vårt arbeid legger vi vekt på sosial handlingskompetanse:

• selvbestemmelse, kan gjøre valg for framtida
• selvhjulpenhet, gjør valg slik at en klarer å fungere i arbeidslivet
• ansvarlighet, tar ansvar for egne handlinger
• troverdighet, viser at det er samsvar mellom det en sier og det en gjør
• respekt, behandler andre slik en ønsker at andre skal behandle en selv
• samarbeidsevne, kan samarbeide med andre
• mottakelig for læring, forutsetning for å få noe ut av utdanningen.

(Fritt etter ”metodeheftet”).

Det er vår erfaring at en må legge vekt på dette for at elever skal kunne:

• gjennomføre den faglige utdanningen
• være forberedt for arbeidslivet.

Hvordan utvikle en skole som kan gjøre dette?

Vi tror det er en forutsetning for dette arbeidet at elever blir møtt med respekt og har innflytelse. Vi må ha et felles utgangspunkt i vår respekt for ungdom.

Vi tror både faglig kompetanse og sosial handlingskompetanse må læres gjennom mest mulig virkelighetsnære situasjoner. Dette legger grunnlag for både å se helhet og behov for hva som kreves.

I arbeidet med sosial læring legger vi vekt på følgende:

• at en lærer sosial handlingskompetanse gjennom å arbeide med oppgaver i et fellesskap. Under læring skal vi ta utgangspunkt i den konkrete situasjonen, det er den en kan lære av. Det er vår oppgave å synliggjøre hvilke krav som stilles.
• at også på dette områder må vi ta utgangspunkt i den enkelte. Hver enkelt har med seg ulike erfaringer, og kompetanse som opplæringen bør bygge på
• at det er eleven som skal lære. Vi må legge til rette for å styrke viljen til å ville lære både gjennom å synliggjøre behov og vise at en kan utvikle seg.
• at vi tar utgangspunkt i hva som skjer, ikke hvorfor. Det er gjennom det en gjør at en skal fungere i framtida.
• at en skal ta konsekvenser av egne handlinger.

Konsekvensene skal være logiske, være en del av læringen, ikke straff.

I opplæringssituasjonen legger vi vekt på:

• generelt å få fram de normer vi kan enes om, og skal legge grunnlag for god opplæring og et godt arbeidsliv.
• utvikle et fellesskap der folk ønsker/ aksepterer å bli stilt krav til gjennom respekt og være logiske i de krav vi stiller.

Den konkrete læringen skal foregå med utgangspunkt i konkrete situasjoner. I praksis følges de opp med samtaler der en viser hvorfor det er brudd på normene, diskutere hvorfor det skjer, men seinere også vise hvilke konsekvenser det kan få.

Vi bruker metoder som konsekvensorientering, konsekvenspåtegning for både å vise hvordan konkrete situasjoner er brudd på felles normer og/eller regler og beskriver logiske konsekvenser. Dette skal både legge grunnlag for læring og for å utvikle en felles skolekultur.
Konsekvenser skal tilpasses situasjon og den enkelte. Det kan være alt fra tettere oppfølging, til bortvisning fra situasjonen og skole.

Grundig fagarbeid målet

Vi driver en yrkesfagskole som skal legge et solid faglig grunnlag. Sosial handlingskompetanse er ikke målet alene, men skal sammen med fagkunnskap legge grunnlag for sterke selvstendige fagfolk. Og sosial handlings-kompetanse kan ikke læres uten en opplæring i fag eller arbeid.

Yrkesopplæring skal føre fram til praktisk fagarbeid. Fagarbeid krever håndverkskunnskap, faglig basiskunnskap og kunnskap om hele faget. Dette skal legge grunnlag for et en kan løse praktiske kjente og ukjente oppgaver. Legge grunnlag for reflekterende praktikere.

De fleste elever som starter yrkesfagopplæring kan bli fagarbeidere, men dette krever at skolen legger til rette og at eleven vil.

I yrkesopplæringen legger vi vekt på praktiske virkelighetsnære oppgaver. Dette skjer både i arbeidspraksis og gjennom praktiske prosjekt på skolen. De praktiske oppgavene gir virkelig praktisk erfaring, synliggjør arbeidslivets krav og kan knytte kunnskapen til målet. Fagarbeid måles gjennom at en kan utføre oppgaver. Elever har med seg ulik kunnskap. Vi må bygge på denne kunnskapen, bygge på det eleven mestrer. Det gjelder både faglig og evnen til sjølstendig å gjennomføre større oppgaver.

Mesterlære og sjølstendig arbeid

Fag har utviklet seg over lang tid. Vi skal legge til rette for at vi kan formidle kompetanse gjennom det vi kan, bygge på det beste av meterlæras tradisjoner. Vi kan også legger opp til opp til at elever kan forske/ finne ut, der det er fornuftig. Men vi tror store deler av vår fagkunnskap formidles gjennom å arbeide sammen med fagfolk.

Det er ikke all faglig basiskunnskap som kan formidles gjennom arbeidspraksis og oppgaver. Vi legger derfor vekt på faglig praktisk og teoretisk basiskunnskap. Det skal legge grunnlag for seinere læring.

Læring skjer i sprang. Etter mye hardt arbeid med praksis og teori ser en plutselig sammenhenger og forstår helheter. Faglig basiskunnskap er ofte en forutsetning for at dette skal skje.

Læring og løsninger utvikles ikke i ”vakuum” og alene. En viktig side ved fagarbeid er arenaer for erfaringsutveksling både for å løse konkrete oppgaver og for å lære nye ting/ få mer kunnskap og forståelse av faget. Vi ønsker å stimulere til dette gjennom det en kaller ”brakkeprat”, og bruke dette som en metode i opplæringen.

Hva slags skole må vi ha for å nå disse målene?

1. Vi må ha en skolekultur der eleven opplever at de er personlig ansvarlig i forhold til at de skal lære (Fritt etter ”metodeheftet”, bilag 6).

2. Eleven må merke at vi har fokus på dem.

3. En skolekultur der elever har innflytelse og rettigheter samtidig som rammene er faglig og sosial læring.

4. En skole der praksis og virkelighetsnære situasjoner er utgangspunkt for læring der en også legger til rett for overføring av taus kunnskap gjennom samhandling mellom elev og lærer.

5. En skolekultur der en opplever at personalet og skolen er opptatt av å være faglig oppdatert i forhold til de krav morgendagens arbeidsliv stiller.

6. Skolen skal ha orden i logistikk. Eleven skal fra første dag møte struktur og tydelige rammer.

7. Holdninger, normer og regler skal være så tydelige at elever vet når en handler for og i mot dem.

8. Det er raskt oppfølging på fravær og manglende utførte oppgaver og engasjement i utdanningen.

Dette skal være med på å utvikle en skolekultur som kan bidra til at flertallet av elevene får et grunnlag for en god fagutdanning og er forberedt på kravene morgendagens arbeidsliv vil stille.