Sosial handlingskompetanse – i ulike praktiske virkeligheter.

Gutt med hettegenser

”Karakteren skabes, og den skabes af individet selv ud fra dets biologiske forudsætninger og gennem individets subjektive fortolkning af den ydre verden, den sociale virkelighed, og det er det, vi kalder selv-dannelse”, som er en grundsætning i konsekvenspædagogikken. 

Den sosiale handlingskompetence er det redskap det enkelte menneske bør ha tilgang til for å kunne være en aktiv med og motspiller i den menneskelige tilværelse. Det er et nødvendig redskap for å kunde navigere i eget liv, ikke minst for å kunne handle på en måte som kan medvirke til at andre betrakter en som en selvstendig person, som i kraft av dette opnår en anderkjendelse fra omverdenen som i mange tilfeller har en avgjørende innvirkning på ens eget fremtidige livsforløp. Om man så i situationer velger å ta i bruk den sosiale handlingskompetanse, eller av ulike årsaker velger å stille seg utenfor,- er et valg som tilhører den enkelte.

 

Hvordan man arbeider med den sosiale læring med formål å fremme den sosiale handlingskompetanse, er i første rekke avhengig av målgruppe. I det følgende bringes meget ulike målgrupper frem, hvor man har erfaring fra arbeid med utvikling av sosial handlingskompetanse. Trondheim fengsel afdeling Leira , som arbeider med voksne i åpen soning, har i tillegg til å arbeide med den sosiale handlingskompetanse i arbeid og fritid, også utviklet et opplegg hvor der legges vekt på bevisstgjøring av nødvendigheden av sosial handlingskompetanse gjennom gruppesamtaler. Her legges det stor vekt på den enkelte innsattes personlige erfaringer. Opplegget gjennomføres i form av 11 temasamlinger hvor ulike elementer i  7.punktsplanen for den sosiale handlingskompetanse knyttes inn i temaene. Temaene omhandler områder som ”hverdagsutfordringer”, ”ivaretagelse av seg selv i sosiale sammenhenger, ”når en utfordring blir et problem – problembevissthet og løsningsmuligheter” osv [1].

Hvordan man arbeider med den sosiale læring med formål å fremme den sosiale handlingskompetanse, er i første rekke avhengig av målgruppe.

"

KrAmiMoa Stockholm, er etablert som et samarbeide mellom kriminalvården, länsarbetsdnämnden og socialtjänsten i Stockholm. Målgruppen er arbeidsløse kvinner som på grunn av for eksempel tidligere misbruk eller kriminalitet, har vansker med å finne tilhørighet på arbeidsmarkedet, og som har behov for å finne og makte og beholde arbeide, eventuelt komme i utdanning.    KrAmiMoa har i februar 2007 avsluttet prosjekt ”Praktikbanken” hvor målet er ” at öka anställbarheten för de inskrivna kvinnorna vid Moa og därigenom finna förbättrade arbetsmetoder”[2] . Utvikling av sosial handlingskompetanse har vært et sentralt formulert mål i prosjektet knyttet opp mot hver enkelts individuelle handlingsplan, hvor manglende selvbestemmelse, selvhjulpnehet, ansvarlighet, troverdighet, respekt, samarbeidsvilje eller mottakelighet har vært viktige forhindringsfaktorer i kvinnenes mulgheter til å opnå og beholde et arbeid. I sin evaluering av prosjektet skriver blandt annet Ramböll Management ” Det som enligt utvärderarna har varit den största framgången och det största mervärdet med projekt Praktikbank är projektet innehåll och metod som bedöms ha varit mycket effektivt och målinriktat”.  

 

Kjelle videregående skole startet i 2001 en barnehage for barn fra 0 - 6 år, her var spørsmålet hvordan kunne man legge til rette for utvikling av en fremtidig sosial handlingskompetanse. Stikkord i det arbeidet ble etablering av en praksis hvor barna, i tillegg til den frie leken, skulle delta i arbeidet i hønehuset, i grønnsakshagen, i vedproduksjonen osv . Målet var å etablere en pedagogisk praksis hvor barn oplever behovet for samarbeid, nødvendigheten av hente egg og fore høner,  opplevde på sitt nivå å kunne luke i grønnsakshagen, så muligheten av å lære av de voksne og dermed fremme en grad av åpenhet osv. Det ble i arbeidet lagt stor vekt på det oplevelsesmessige og erfaringsmessige frem for det læringsmessige, ut fra den forståelse at det var viktig å legge grunnlaget for en fremtidig utvikling, da barn i denne alder ikke utviklingsmessig kan forventes å aktuelt opnå en sosial handlingskompetanse. Etter første året ble det gjennomført en undersøkelse blandt foreldrene for å få deres vurderinger av den enkeltes utvikling. Både foresatte til barn under tre år, foresatte til barn i alderen 3-6 år og de ansatte i barnehagen så tydelig utvikling innen samtlige mål, verdt å merke seg var at foresatte og medarbeidere stort sett var samstemte i vurderingen av barnas utvikling.

 

Kan man så arbeide med utvikling av en sosial handlingskompetanse hos mennesker med alvorlig psykisk utviklingshemming, hvor man er usikker på både elevens kapasitet og om det den enkelte kommuniserer er det pedagogen oppfatter ?  Utvetydig ja, men det stiller en overfor utfordringer.  Sosial handlingskompetanse handler i alle sammenheng om valg av handlingsalternativer om man makter å ta beslutninger på bakgrunn av egne formulerte mål (selvbestemmelse), om man innenfor de vilkår som er gitt kan bli selvhjulpen, om man innenfor rammene av de samme vilkår kan vise ansvarlighet, troverdighet osv. I Konsekvenspedagogikk er mennesket uløselig knyttet til frihetsbegrepet, at ingen er mere menneske enn andre, og at pedagogikkens viktigste oppgave er å tilføre det enkelte  mennesket det artsspesifikke, som i forhold til andre mennesker nettopp handler om å opnå en sosiale handlingskompetanse. Jens Bay understreker at mennesket kjennetegnes av å være tenkende, villende og handlende, hvoretter han rask påpeker, at det betyr ikke at mennesket tenker, men at det kan tenke.

 

Tenke handler om forestillingsverden, det abstrakte utenfor en selv, å tenke handler derfor i en pedagogisk sammenheng om å ha forestillinger om de muligheter som ligger i fremtiden. Her møter vi den første utfordring i arbeidet med mennesker med psykisk utviklingshemming,- hvordan tilføre et fremtidsperspektiv og dermed det tenkningen skal rettes mot ?, den neste utfordring er at tenkning handler om bevissthet, og bevissthet er altid bevissthet om noe, dvs om noe den enkelte kan begrepsgjøre og som dermed kan inkluderes i forstillingsverdenen. Når vi har en forestilling om noe, har vi også et grunnlag for samspillet med andre mennesker, som kan forstå den samme forestilling.

Det tredje forhold handler om logik,- hvordan anskueliggjøre for den enkelte sammenhengen mellom handling - konsekvens på en måte som bidrar til at logikken kommer med. Det siste ut fra den opfatning at en forutsetning for læring gjennom konsekvenser, er at man kjenner konsekvensene og forstår det logiske før man handler.

Hvorfor så bringe disse forhold inn, var det ikke sosial handlingskompetanse som var temaer ? Jo, men sosial handlingskompetanse er et forhold mellom oss mennesker, og ”Pædagogikkens anliggende er alene den sociale, der, hvor mennesket er tilstede sammen med andre”[3]. 

 

En forutsetningen for etablering av det sosiale er at vi som mennesker kan få definert en felles arena for det menneskelige samkvem, og fordi vilkårene for en svaktfungerende psykisk utviklingshemmet elev og pedagogen er så vidt forskjellig, må pedagogen ta ansvar for etablering av en arena som kan gi også den psykisk utviklingshemmede mulighet til å tenke, velge, handle og opnå logiske konsekvenser. Denne arena vil i neste omgang kunne danne grunnlag for utvikling av en sosial handlingskompetanse, innenfor de vilkår som er elevens vilkår.

 

 

 

[1] Egil larsen , Gruppevirksomhet ved Trondheim fengsel avdeling Leira  - småskrift nr. 1/2001

[2] Ramböll Management, När kunskap ger resultat---KrAmiMoa Utvärdering av projekt Paktikbanken – februar 2007

[3] Jens Bay, Konsekvenspædagogik – en pædagogik om eksistens og social handlingskompetence s. 132

Nøkkelord:

Sosial handlingskompetanse, Målgruppe, Dannelse, Menneskesyn, Metoder

Fagartikler: